«NÅDEN FEIGER ALDRI UT»

»Salmevise av Ole-Einar Andersen (2020)

Melodi: Irsk folketone /  Norsk Salmebok nr 103 ( «The word of life» / «I et skur ved Betlehem»)

1) Nåden feiger aldri ut! Du kan snuble, gå på trynet
men for Gud som elsker alle, er du aldri ut av syne!
Slik er Guds kjærlighet.

      Vi kan gråte og danse!
      Vi kan føle og sanse!
     Det er nådens puls som gjelder!
     Det er Guds kjærlighet!

2) Nåden feiger aldri ut! Den har evig datostempel, 
                                                                          gjelder like godt på gata som i katedral og tempel.                                                                     
Slik er Guds kjærlighet.

3) Nåden feiger aldri ut! Alle har en plass ved bordet!
Selv om noen setter grenser, sier Gud at du skal tro det!
Slik er Guds kjærlighet.

4) Nåden feiger aldri ut! Den gir vilje, mot og krefter!
Inspirert av Jesu gjerning, tar vi sats og følger efter. 
Slik er Guds kjærlighet.

5)  Nåden feiger aldri ut! Holder aldri noen nede,
er en utstrakt hånd til alle, reiser opp og er til stede.
Slik er Guds kjærlighet.

6) Nåden feiger aldri ut! Hvilket trassig håp vi eier
selv når alt er kjipt og trasig – kan vi tro vi går mot seier.
Slik er Guds kjærlighet.

Melodi:

Irsk folketone /  Norsk Salmebok nr 103 ( «I et skur ved Betlehem» / «The word of life») Synges gjerne friskt/lystig, røfft og litt «pub-aktig».

Bakgrunn for salmen:

Salmetittelen er hentet fra en hilsen som Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum ga under festgudstjenesten for Den norske kirkes nye preses, biskop Olav Fykse Tveit, i Nidarosdomen 11.oktober 2020.

Raaum sa blant annet: (uthevelser angir sitat som særlig inspirerte til salmen)

«Kirken skal by på fellesskap, et sted der ytre stash og iscenesatt prakt ikke teller. Kirken er et rom for de lange linjer. Det ligger under som en dypt forankret klangbunn i folks bevissthet: i kirken er det alvor og sannhet som gis rom. Som kirke har vi snublet og famlet. Men også kirken holdes oppe av Guds nåde. Den holdes sammen av Guds uforbeholdne kjærlighet til oss, til alle mennesker. Kirken er i verden som et forsonende fellesskap, med en felles forpliktelse: å løfte frem Guds kompromissløse nåde.

Uansett om vi er her, i et storslått kirkerom, eller sitter hjemme hos oss selv, er vi alle omfattet av EN NÅDE SOM ALDRI FEIGER UT. Den er der, for den som sørger og lider, for dåpsbarnet, for konfirmanten som mottar forbønnen eller i ekteskapet der to forenes i kjærlighet.

Evangeliet er ikke forbeholdt de få. Å reservere evangeliet for noen grupper, å bruke evangeliet til å holde noen ute eller nede, det er i strid med Jesu budskap. Hele grunnfortellingen om Jesus er at han åpner for mangfold. Jesus brekker Gudsriket åpent for alle – særlig dem som ble holdt utenfor. Dette forplikter kirken til å fortelle om en Gud som strekker hånden ut til mennesker, uansett hva som skjer. Slik at vi alle kan møte en kompromissløs nåde.»

Raaums sterke hilsen til preses Fykse Tveit, var så inspirerende at de første tekstskissene til salmen ble skrevet samme dag.