GUD TRENGER IKKE FORSONING

forsøk på en frigjørende salme om frelsen…

Salmen «GUD TRENGER IKKE FORSONING» (2023) er en revidert versjon av «Gud er ikke i konflikt med oss» som jeg skrev og publiserte i fjor (2022). Teksten er litt justert og tilpasset en gammel, klassisk salmemelodi som gjør den lettere sangbar og tilgjengelig! Salmen er fortsatt et forsøk på å frigjøre frelsen fra den sterkt individualisrende «Anselmske forsiningslære» og senere pietistiske forsterkninger av tanken om at Gud både måtte ofre sin sønn og «blidgjøres» av oss for at vi skal bli frelst…

For meg, som teolog og metodist, er salmen en konsekvens av metodistisk menneskesyn og gudsbilde, og anvendelse av den metodistiske kvadrilateralen; at vi ikke bare skal legge  bibelen, men også historien, tradisjonen og ikke minst fornuften til grunn for å utvikle en bærekraftig teologi og livsanskuelse.

Salmen er selvfølgelig til fri bruk i og utenfor Metodistkirken.

"GUD TRENGER IKKE FORSONING
Tekst: Ole-Einar Andersen (2022/23)

1) Frelse er kjærlighet, fellesskap, nåde; 
Gud truer ingen med helvetes dom!
Frelse er gjestfrihet, vennlighet, godhet;
 frelsen gir livsgleden fritt spillerom. 
Gud dekker festbord og Jesus forsikrer: 
Du er velkommen, ja skynd deg og kom! 
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

2) Frelse er frigjøring, lenker som brytes; 
Jesus brøt dødens og ondskapens makt!   
Frelse er oppreisning, full akseptering, 
frihet fra fordommer, skam og forakt.
Frelsen bekrefter Guds evige vilje; 
alle har del i Guds kjærlighets pakt. 
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

3) Frelsen er håpet som vekkes i alle, 
som møtt av kjærlighet får et nytt liv.
Den stimulerer til livsglad forventning, 
er til alt svartsyn Guds alternativ,
frigjør fra angst for en evighets pine;
frelse for alle er Guds perspektiv!
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

4) Frelse er gudsriket virksomt på jorden. 
Der er vår plass og der hører vi til!
Frelsen gir motivasjon til å handle, 
og til å utfordre ondskapens spill:
kjempe mot helvetes krefter i verden; 
skape mer himmel på jord, slik Gud vil.
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

Og her er melodien: ( C-dur og D-dur)

Strøtanker fra salmeverkstedsbenken:

Vestlig kristendom har som en følge av den objektive forsoningslæren lenge forkynt en hyper-individuell frelse. Det har i sin turresultert i ensidig fokus på vår personlige synd, framfor de (i de fleste tilfeller ) langt verre systematiske synder, som for eksempel vår binding til urettferdige økonomiske, politiske, religiøse og sosiale strukturer og manglende handlinger for å gjøre noe med det.

Som metodister har vi våre sosiale prinsipper som en god verktøykasse til å forkynne og praktisere en bredere forståelse av frelsen. Og den metodostiske kvadrilateralen (se gjerne: https://absoluttmetodist.com/2016/02/11/kvadrilateralen-trangsynet-3-1/ ) er et nytig redskap og tenkemåte for å aktualisere budskapet om Guds kjærlighet og nåde inn i vår tid.

Ulike måter å forstå frelsen og Jesushendelsen på, har levd i kirken fra den aller første tid – også tanken om at Jesus ikke kom for å dø for våre personlige synder.

Trengte vi egentlig Jesus bare til de siste tre dagene, eller timene, av hans liv? tillater oss å ignorere Jesu livsstil og forkynnelse…?

Jesus kom ikke for å endre Guds mening om menneskeheten; Jesus kom for å endre menneskehetens mening om Gud.

Hvorfor (og hvordan) skulle Gud trenge et «blodsoffer» for å kunne elske det han/hun hadde skapt?

Mye tradisjonell frelsesforståelse bygger på en forestilling om Gud som en streng og nesten hevnegjerrig dommer. Jeg ønsker oss bort fra denne «juridiske» forståelsen. Skal Gud først få en «yrkestittel» må det være lege. Forsoningen / frelsen handler ikke om juss, men helbredelse. Frelse er gjenopprettelse av vårt forhold til Gud, og instrumentet er kjærlighet og nåde.

(om noen ønsker salmetekst og/eller note i pdf-format, så ta kontakt! epost til: oleander@wemail.no)

ALT GODT! BLESSUP!

Ønsker innspill til salme hvor Gud ikke er mann eller far…

«Vi er skapt i Guds bilde som kvinne og mann

og han er like mye hun, som hun kan kalles han»

Jeg tviler på om dette faktisk blir en strofe i et vers eller refreng i en ny salme jeg har lyst til å skrive. Strofen er primært formulert for å sette tanke- og skriveprosessen i gang. Og som ledd i den prosessen vil jeg sette stor pris på innspill fra salmeverkstedsbloggens lesere. Spørsmålet er ganske enkelt:

Hvordan kan/skal/bør vi beskrive (og synge om) Gud, uten kjønnsreferanse og bruk av ord som «han» og «ham», «herre», og «far»?

I juni år (2022) fikk vi en ny runde diskusjon knyttet til begrepet «hen» i anledning at Språkrådet inkluderte det kjønnsnøytrale pronomenet i rettskrivingsnormen. Til forargelse for en del, ikke minst fra det kristeligkonservative kirkelandskapet. Jeg er egentlig ikke veldig engasjert av akkurat den debatten – men er det ett sted «hen» kunne brukes, så er det i kirken og vårt språk om Gud. I alle fall som en nødvendig vekker / provokasjon.

Det ga meg uansett fornyet lyst til å prøve å skrive en salme med arbeidstittelen «Gud er ikke mann» – som jeg egentlig har hatt lyst til å skrive lenge.

Selvfølgelig er ikke Gud mann eller far. Like lite eller mye som Gud er kvinne eller mor. Men er Gud kjønnsnøytral – eller kjønnsmangfoldig? I den jødiske Talmud mener mange at Gud beskrives som androgyn; med både maskuline og feminine trekk. Det kan være én måte å gjøre det på. Som en motvekt mot hundreårs patriarkalske holdninger innen kirken – både hva gudsbilde og andre forhold angå, er det i alle fall tvingende nødvendig å betone Guds feminine trekk – som ledd i å prøve å sette menneskelige ord på rikdommen og mangfoldet i Guds vesen. Men mannlighet og kvinnelighet er samtidig bare menneskelige karakteristikker og ikke beskrivelser av ”det guddommelige».

Forståelsen og framstillingen av Gud som mann er mer enn bare teologisk betenkelig. “Far” kan for veldig mange være en dårlig sammenligning/assosiasjon knyttet til overgrep og vold.  Og Gud er uansett ikke bare en større versjon av pappa/far.

Jeg er veldig for understrekingen av at Gud ble menneske – av kjøtt og blod. Det er en helt umistelig del av min kristentro. Men at Jesus var mann, beviser jo ikke at Gud er det.

Vi er begrenset til menneskelige ord, uttrykk og begrep for å beskrive Guds egenskaper. Men Gud sprenger konsekvent alle våre metaforer, bilder og grammatikk.

Som salmeskribent vil det kanskje være naturlig å beskrive Guds gjennom egenskaper; kanskje også prøve begrep knyttet til lukt, smak, dyr og naturfenomen. Ikke noe av det er revolusjonerende nytt; i Bibelen finnes flere eksempler.

For metodister bør det uansett være en selvfølge at vi radikalt utvider vår begreps- og forestillingsverden når vi omtaler Guds egenskaper og tegner våre gudsbilder i dagens verden og virkelighet.  Kirka vår, the United Methodist Church, har i 38 år faktisk hatt veiledning / retningslinjer / anbefalinger for et rikere «bibelsk språk». I rapporten «Words That Hurt –  Words That Heal”   – ”Language about God and People”

til Generalkonferansen i 1984, heter det blant annet at prester og legfolk i kirken skal oppfordres til å bruke mangfoldige bibelske bilder og titler på Gud.

Altså: Hvilke ord, uttrykk, beskrivelser og bilder skal jeg bruke i salmen? Salmeverkstedet er takknemlig for innspill – gjerne med begrunnelser/forklaringer. Du kan svare direkte her på bloggen eller med en e-post til: oleander@blessup.no

—