«Vi er skapt i Guds bilde som kvinne og mann og han er like mye hun, som hun kan kalles han»
Jeg tviler på om dette faktisk blir en strofe i et vers eller refreng i en ny salme jeg har lyst til å skrive. Strofen er primært formulert for å sette tanke- og skriveprosessen i gang. Og som ledd i den prosessen vil jeg sette stor pris på innspill fra salmeverkstedsbloggens lesere. Spørsmålet er ganske enkelt:
Hvordan kan/skal/bør vi beskrive (og synge om) Gud, uten kjønnsreferanse og bruk av ord som «han» og «ham», «herre», og «far»?



I juni år (2022) fikk vi en ny runde diskusjon knyttet til begrepet «hen» i anledning at Språkrådet inkluderte det kjønnsnøytrale pronomenet i rettskrivingsnormen. Til forargelse for en del, ikke minst fra det kristeligkonservative kirkelandskapet. Jeg er egentlig ikke veldig engasjert av akkurat den debatten – men er det ett sted «hen» kunne brukes, så er det i kirken og vårt språk om Gud. I alle fall som en nødvendig vekker / provokasjon.
Det ga meg uansett fornyet lyst til å prøve å skrive en salme med arbeidstittelen «Gud er ikke mann» – som jeg egentlig har hatt lyst til å skrive lenge.
Selvfølgelig er ikke Gud mann eller far. Like lite eller mye som Gud er kvinne eller mor. Men er Gud kjønnsnøytral – eller kjønnsmangfoldig? I den jødiske Talmud mener mange at Gud beskrives som androgyn; med både maskuline og feminine trekk. Det kan være én måte å gjøre det på. Som en motvekt mot hundreårs patriarkalske holdninger innen kirken – både hva gudsbilde og andre forhold angå, er det i alle fall tvingende nødvendig å betone Guds feminine trekk – som ledd i å prøve å sette menneskelige ord på rikdommen og mangfoldet i Guds vesen. Men mannlighet og kvinnelighet er samtidig bare menneskelige karakteristikker og ikke beskrivelser av ”det guddommelige».
Forståelsen og framstillingen av Gud som mann er mer enn bare teologisk betenkelig. “Far” kan for veldig mange være en dårlig sammenligning/assosiasjon knyttet til overgrep og vold. Og Gud er uansett ikke bare en større versjon av pappa/far.
Jeg er veldig for understrekingen av at Gud ble menneske – av kjøtt og blod. Det er en helt umistelig del av min kristentro. Men at Jesus var mann, beviser jo ikke at Gud er det.
Vi er begrenset til menneskelige ord, uttrykk og begrep for å beskrive Guds egenskaper. Men Gud sprenger konsekvent alle våre metaforer, bilder og grammatikk.
Som salmeskribent vil det kanskje være naturlig å beskrive Guds gjennom egenskaper; kanskje også prøve begrep knyttet til lukt, smak, dyr og naturfenomen. Ikke noe av det er revolusjonerende nytt; i Bibelen finnes flere eksempler.
For metodister bør det uansett være en selvfølge at vi radikalt utvider vår begreps- og forestillingsverden når vi omtaler Guds egenskaper og tegner våre gudsbilder i dagens verden og virkelighet. Kirka vår, the United Methodist Church, har i 38 år faktisk hatt veiledning / retningslinjer / anbefalinger for et rikere «bibelsk språk». I rapporten «Words That Hurt – Words That Heal” – ”Language about God and People”
til Generalkonferansen i 1984, heter det blant annet at prester og legfolk i kirken skal oppfordres til å bruke mangfoldige bibelske bilder og titler på Gud.
Altså: Hvilke ord, uttrykk, beskrivelser og bilder skal jeg bruke i salmen? Salmeverkstedet er takknemlig for innspill – gjerne med begrunnelser/forklaringer. Du kan svare direkte her på bloggen eller med en e-post til: oleander@blessup.no
—