GUD TRENGER IKKE FORSONING

forsøk på en frigjørende salme om frelsen…

Salmen «GUD TRENGER IKKE FORSONING» (2023) er en revidert versjon av «Gud er ikke i konflikt med oss» som jeg skrev og publiserte i fjor (2022). Teksten er litt justert og tilpasset en gammel, klassisk salmemelodi som gjør den lettere sangbar og tilgjengelig! Salmen er fortsatt et forsøk på å frigjøre frelsen fra den sterkt individualisrende «Anselmske forsiningslære» og senere pietistiske forsterkninger av tanken om at Gud både måtte ofre sin sønn og «blidgjøres» av oss for at vi skal bli frelst…

For meg, som teolog og metodist, er salmen en konsekvens av metodistisk menneskesyn og gudsbilde, og anvendelse av den metodistiske kvadrilateralen; at vi ikke bare skal legge  bibelen, men også historien, tradisjonen og ikke minst fornuften til grunn for å utvikle en bærekraftig teologi og livsanskuelse.

Salmen er selvfølgelig til fri bruk i og utenfor Metodistkirken.

"GUD TRENGER IKKE FORSONING
Tekst: Ole-Einar Andersen (2022/23)

1) Frelse er kjærlighet, fellesskap, nåde; 
Gud truer ingen med helvetes dom!
Frelse er gjestfrihet, vennlighet, godhet;
 frelsen gir livsgleden fritt spillerom. 
Gud dekker festbord og Jesus forsikrer: 
Du er velkommen, ja skynd deg og kom! 
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

2) Frelse er frigjøring, lenker som brytes; 
Jesus brøt dødens og ondskapens makt!   
Frelse er oppreisning, full akseptering, 
frihet fra fordommer, skam og forakt.
Frelsen bekrefter Guds evige vilje; 
alle har del i Guds kjærlighets pakt. 
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

3) Frelsen er håpet som vekkes i alle, 
som møtt av kjærlighet får et nytt liv.
Den stimulerer til livsglad forventning, 
er til alt svartsyn Guds alternativ,
frigjør fra angst for en evighets pine;
frelse for alle er Guds perspektiv!
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

4) Frelse er gudsriket virksomt på jorden. 
Der er vår plass og der hører vi til!
Frelsen gir motivasjon til å handle, 
og til å utfordre ondskapens spill:
kjempe mot helvetes krefter i verden; 
skape mer himmel på jord, slik Gud vil.
Gud trenger ikke forsoning og bærer 
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

Og her er melodien: ( C-dur og D-dur)

Strøtanker fra salmeverkstedsbenken:

Vestlig kristendom har som en følge av den objektive forsoningslæren lenge forkynt en hyper-individuell frelse. Det har i sin turresultert i ensidig fokus på vår personlige synd, framfor de (i de fleste tilfeller ) langt verre systematiske synder, som for eksempel vår binding til urettferdige økonomiske, politiske, religiøse og sosiale strukturer og manglende handlinger for å gjøre noe med det.

Som metodister har vi våre sosiale prinsipper som en god verktøykasse til å forkynne og praktisere en bredere forståelse av frelsen. Og den metodostiske kvadrilateralen (se gjerne: https://absoluttmetodist.com/2016/02/11/kvadrilateralen-trangsynet-3-1/ ) er et nytig redskap og tenkemåte for å aktualisere budskapet om Guds kjærlighet og nåde inn i vår tid.

Ulike måter å forstå frelsen og Jesushendelsen på, har levd i kirken fra den aller første tid – også tanken om at Jesus ikke kom for å dø for våre personlige synder.

Trengte vi egentlig Jesus bare til de siste tre dagene, eller timene, av hans liv? tillater oss å ignorere Jesu livsstil og forkynnelse…?

Jesus kom ikke for å endre Guds mening om menneskeheten; Jesus kom for å endre menneskehetens mening om Gud.

Hvorfor (og hvordan) skulle Gud trenge et «blodsoffer» for å kunne elske det han/hun hadde skapt?

Mye tradisjonell frelsesforståelse bygger på en forestilling om Gud som en streng og nesten hevnegjerrig dommer. Jeg ønsker oss bort fra denne «juridiske» forståelsen. Skal Gud først få en «yrkestittel» må det være lege. Forsoningen / frelsen handler ikke om juss, men helbredelse. Frelse er gjenopprettelse av vårt forhold til Gud, og instrumentet er kjærlighet og nåde.

(om noen ønsker salmetekst og/eller note i pdf-format, så ta kontakt! epost til: oleander@wemail.no)

ALT GODT! BLESSUP!

Ønsker innspill til salme hvor Gud ikke er mann eller far…

«Vi er skapt i Guds bilde som kvinne og mann

og han er like mye hun, som hun kan kalles han»

Jeg tviler på om dette faktisk blir en strofe i et vers eller refreng i en ny salme jeg har lyst til å skrive. Strofen er primært formulert for å sette tanke- og skriveprosessen i gang. Og som ledd i den prosessen vil jeg sette stor pris på innspill fra salmeverkstedsbloggens lesere. Spørsmålet er ganske enkelt:

Hvordan kan/skal/bør vi beskrive (og synge om) Gud, uten kjønnsreferanse og bruk av ord som «han» og «ham», «herre», og «far»?

I juni år (2022) fikk vi en ny runde diskusjon knyttet til begrepet «hen» i anledning at Språkrådet inkluderte det kjønnsnøytrale pronomenet i rettskrivingsnormen. Til forargelse for en del, ikke minst fra det kristeligkonservative kirkelandskapet. Jeg er egentlig ikke veldig engasjert av akkurat den debatten – men er det ett sted «hen» kunne brukes, så er det i kirken og vårt språk om Gud. I alle fall som en nødvendig vekker / provokasjon.

Det ga meg uansett fornyet lyst til å prøve å skrive en salme med arbeidstittelen «Gud er ikke mann» – som jeg egentlig har hatt lyst til å skrive lenge.

Selvfølgelig er ikke Gud mann eller far. Like lite eller mye som Gud er kvinne eller mor. Men er Gud kjønnsnøytral – eller kjønnsmangfoldig? I den jødiske Talmud mener mange at Gud beskrives som androgyn; med både maskuline og feminine trekk. Det kan være én måte å gjøre det på. Som en motvekt mot hundreårs patriarkalske holdninger innen kirken – både hva gudsbilde og andre forhold angå, er det i alle fall tvingende nødvendig å betone Guds feminine trekk – som ledd i å prøve å sette menneskelige ord på rikdommen og mangfoldet i Guds vesen. Men mannlighet og kvinnelighet er samtidig bare menneskelige karakteristikker og ikke beskrivelser av ”det guddommelige».

Forståelsen og framstillingen av Gud som mann er mer enn bare teologisk betenkelig. “Far” kan for veldig mange være en dårlig sammenligning/assosiasjon knyttet til overgrep og vold.  Og Gud er uansett ikke bare en større versjon av pappa/far.

Jeg er veldig for understrekingen av at Gud ble menneske – av kjøtt og blod. Det er en helt umistelig del av min kristentro. Men at Jesus var mann, beviser jo ikke at Gud er det.

Vi er begrenset til menneskelige ord, uttrykk og begrep for å beskrive Guds egenskaper. Men Gud sprenger konsekvent alle våre metaforer, bilder og grammatikk.

Som salmeskribent vil det kanskje være naturlig å beskrive Guds gjennom egenskaper; kanskje også prøve begrep knyttet til lukt, smak, dyr og naturfenomen. Ikke noe av det er revolusjonerende nytt; i Bibelen finnes flere eksempler.

For metodister bør det uansett være en selvfølge at vi radikalt utvider vår begreps- og forestillingsverden når vi omtaler Guds egenskaper og tegner våre gudsbilder i dagens verden og virkelighet.  Kirka vår, the United Methodist Church, har i 38 år faktisk hatt veiledning / retningslinjer / anbefalinger for et rikere «bibelsk språk». I rapporten «Words That Hurt –  Words That Heal”   – ”Language about God and People”

til Generalkonferansen i 1984, heter det blant annet at prester og legfolk i kirken skal oppfordres til å bruke mangfoldige bibelske bilder og titler på Gud.

Altså: Hvilke ord, uttrykk, beskrivelser og bilder skal jeg bruke i salmen? Salmeverkstedet er takknemlig for innspill – gjerne med begrunnelser/forklaringer. Du kan svare direkte her på bloggen eller med en e-post til: oleander@blessup.no

—

DU VAR ALLTID MIN

Dåpssalme av Ole-Einar Andersen (2021)
---
1)  Velkommen til kirken! Idag er det dåp
og dåpsvannet glitrer av liv og av håp.
Vi døper med glede og tro, for vi vet
at Gud er til stede med sin kjærlighet!

2)  For Gud ga deg livspust og satset på deg!
I dåpslysets skinn kan du finne din vei!
Guds nåde går foran, ved siden og bak
og hver gang du snubler, så tar den godt tak.

3)  Vi døper fordi Gud har elsket oss først
et håndfast symbol på at nåden er størst.
I dåpen bekrefter jo Gud med et smil:
«Du var alltid min. Det har aldri vært tvil!»
-----

Bakgrunn for salmen:

Det finnes mange flotte dåpssalmer. Men i alle/de fleste er det lutherske begreper som jeg ikke føler meg helt hjemme i. Det er ofte en understrekning av dåpens frelsende kraft, som blir litt i overkant av hva jegføler meg teologisk komfortabel med. Jeg har savnet en dåpssalme som ikke etterlater noen tvil om at dåpen er en bekreftelse på at barnet – og vi alle – var et «Guds barn» fra start,. Vi er alle skapt i Guds bilde. Salmen «Du var alltid min» fikk sin debut på høstoffer- og dåpsgudstjenesten i Trondheim Metodistkirke søndag 24. oktober 2021.

Melodi:

Jeg har selv skevet en enkel, barnlig melodi til dåpssalmen:

NÅDEN FEIGER ALDRI UT

SALMEVISE av Ole-Einar Andersen (2020)

1) Nåden feiger aldri ut! Du kan snuble, gå på trynet
men for Gud som elsker alle, er du aldri ut av syne!
Slik er Guds kjærlighet.

      Vi kan gråte og danse!
      Vi kan føle og sanse!
     Det er nådens puls som gjelder!
     Det er Guds kjærlighet!

2) Nåden feiger aldri ut! Den har evig datostempel, 
gjelder like godt på gata, som i katedral og tempel.                                                                     
Slik er Guds kjærlighet.

3) Nåden feiger aldri ut! Alle har en plass ved bordet!
Selv om noen setter grenser, sier Gud at du skal tro det!
Slik er Guds kjærlighet.

4) Nåden feiger aldri ut! Følger deg til alle tider,
når du jubler, når du sørger, når du smiler, når du lider.
Slik er Guds kjærlighet.

5) Nåden feiger aldri ut! Den står fast selv om vi svikter,
den er gitt oss kompromissløst, uten forbehold og plikter.
Slik er Guds kjærlighet.

6) Nåden feiger aldri ut! Den gir vilje, mot og krefter!
Inspirert av Jesu gjerning, tar vi sats og følger efter. 
Slik er Guds kjærlighet.

7) Nåden feiger aldri ut! Hvilket trassig håp vi eier
selv når alt er kjipt og trasig – kan vi tro vi går mot seier.
Slik er Guds kjærlighet.

8) Nåden feiger aldri ut! Holder aldri noen nede,
er en utstrakt hånd til alle, reiser opp og er til stede.
Slik er Guds kjærlighet.

9) Nåden feiger aldri ut! Hvem du elsker, eller du er, 
har du sterk tro eller tviler, spiller ingen rolle her.
Slik er Guds kjærlighet.

Melodi:

Irsk folketone /  Norsk Salmebok nr 103 ( «I et skur ved Betlehem» / «The word of life») Synges gjerne friskt/lystig, røfft og litt «pub-aktig».

Bakgrunn for salmen:

Salmetittelen er hentet fra en hilsen som Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum ga under festgudstjenesten for Den norske kirkes nye preses, biskop Olav Fykse Tveit, i Nidarosdomen 11.oktober 2020.

Raaum sa blant annet: (uthevelser angir sitat som særlig inspirerte til salmen)

«Kirken skal by på fellesskap, et sted der ytre stash og iscenesatt prakt ikke teller. Kirken er et rom for de lange linjer. Det ligger under som en dypt forankret klangbunn i folks bevissthet: i kirken er det alvor og sannhet som gis rom. Som kirke har vi snublet og famlet. Men også kirken holdes oppe av Guds nåde. Den holdes sammen av Guds uforbeholdne kjærlighet til oss, til alle mennesker. Kirken er i verden som et forsonende fellesskap, med en felles forpliktelse: å løfte frem Guds kompromissløse nåde.

Uansett om vi er her, i et storslått kirkerom, eller sitter hjemme hos oss selv, er vi alle omfattet av EN NÅDE SOM ALDRI FEIGER UT. Den er der, for den som sørger og lider, for dåpsbarnet, for konfirmanten som mottar forbønnen eller i ekteskapet der to forenes i kjærlighet.

Evangeliet er ikke forbeholdt de få. Å reservere evangeliet for noen grupper, å bruke evangeliet til å holde noen ute eller nede, det er i strid med Jesu budskap. Hele grunnfortellingen om Jesus er at han åpner for mangfold. Jesus brekker Gudsriket åpent for alle – særlig dem som ble holdt utenfor. Dette forplikter kirken til å fortelle om en Gud som strekker hånden ut til mennesker, uansett hva som skjer. Slik at vi alle kan møte en kompromissløs nåde.»

Raaums sterke hilsen til preses Fykse Tveit, var så inspirerende at de første tekstskissene til salmen ble skrevet samme dag.

«RAUS OG ROMSLIG ER GUDS NÅDE»

Av Ole-Einar Andersen (2018)

1) Raus og romslig er Guds nåde, 
den som ingen grenser vet.
Hans rettferdighet er både
full av håp og kjærlighet.
La oss bringe nådens budskap,
gjør troverdigheten stor!
La vår kirke bli et redskap 
for Guds frelsesplan på jord.

Gud til oppbrudd du oss fører,
skap i oss en hellig trang:
«Åpne hjerter, sinn og dører!»
Vekk fra fordommer og tvang!

2) Gud, du frelser til forvandling
du befrir fra død og dom,
kaller oss til hellig handling
ber oss si til alle: kom!
For Guds nåde gjelder alle 
uten forbehold og krav,
den kan håp og tro framkalle  
her – og bakom død og grav.

ref.:

3) Fri oss i fra selvgod trygghet 
gi oss vågemot og tro!
Gjør oss lydhøre for kallet: 
rive murer, bygge bro.
La oss freidig proklamere
frihet i fra skyld og skam.
Slik kan verden konstatere
at Guds rike bryter fram.

ref.:

4) Gud, som springer oss i møte!
Krist, som gir oss livets vann!
Må vi aldri noen støte
vekk fra det som frelse kan.
Helligånd, du livets giver
gi oss troens rastløshet,
og til alle si at Gud er
ubetinget kjærlighet.

ref.:

Bakgrunn for salmen:

Inspirert av pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse og menighetsrådgiver Jon Løvlands tjeneste i og for Trondheim metodistkirke 2015/16 – 2018.

Veldig fritt etter Francis William Fabers  «There’s a wideness in Gods mercy» (1862) 

Melodi:

NB: Refreng-melodien er en gjentakelse av siste halvdel av versenoten!