KYRIE ELEISON – nå er vår avmakt stor

Jeg har skrevet klagesalmen «Kyrie eleison – nå er vår avmakt stor». Klagesalmer er den «sjangeren» som Salmenes Bok i Bibelen har flest av. Men når jeg klager, er det ikke over egen situasjon; jeg har det som nordmenn flest ufortjent godt. I skrikende kontrast til situasjonen for medmennesker i andre deler av verden – og nyhetsbildet.

Min klage ble i hovedsak skrevet over et par dager, med utsikt til et uendelig vakkert, fredfullt, rimfrostet fjellandskap, på et bakteppe av Russlands stadig pågående brutale krig mot Ukraina, Hamas’ forferdelige terrorangrep og Israels uproporsjonale, hevnkrig i Gaza. Men også med et blikk til de øvrige pågående kriger og konflikter i verden som ikke når fram i nyhetsbildet, men likefullt daglig bringer død, smerte, sorg og fortvilelse til tusener av uskyldige medmennesker.

Vi tror at Gud er til stede i lidelsen, gråter og dør med ofrene for all djevelskapen, men hvorfor gjør ikke Gud noe? Hvorfor er det så mange helveter på jord, men så lite himmel? Hvor er du Gud? Klagen, sinnet og frustrasjonen har sin åpenbare, selvfølgelige og nødvendige plass i våre forsøk på å bevare troen i tider som dette.

Av og til «unnskylder» og «frikjenner» vi Gud ved å vise til menneskets frie vilje, men er det nok? Redelig? Troverdig? Brutaliteten vi ser utfolde seg, er selvfølgelig vår/menneskets skyld. Men bør vi ikke også erkjenne at Gud faktisk ikke er allmektig i den forstand at hen kan gripe inn og gjøre slutt på terror, krig og lidelse? For kan Gud virkelig det, må det jo være viljen det står på.  Og det er en umulig tanke.

 Derfor kan vi blant annet ikke lenger synge (barne)sangen «Vår Gud er så stor, så sterk og så mektig – finns ingenting han ikke kan».

Vi kan heller ikke slå oss passivt til ro med å be og tro at kjærligheten kommer til å vinne til slutt i en fjern framtid/himmel. Da gjør vi troen til opium. Vi, som har livssituasjon som tillater det,  har selv et ansvar for å delta i realiseringen av den nye himmel og jord, her og nå. Den kroatiske teologen Mirsoslav Volf (Yale University) har sagt det slik: “There is something deeply hypocritical about praying for a problem you are unwilling to resolve.”

Jeg utelukker ikke det mirakuløse, men ut fra egen erfaring og hva jeg har hørt og lest og sett, vil jeg tro og mene at i alle fall 98% av alle «bønnesvar» er resultat av egen respons/handling/aktivitet/ansvar i kjølvannet av bønnen. Bønnen trigger en aksjon i meg/oss selv og den situasjon jeg/vi står i. Ja, bønnen krever en slik aksjon. Da kan ting skje, mirakuløst nok. Og ikke noe hindrer meg i å skimte Gud i det…






KYRIE ELEISON / nå er vår avmakt stor
En klagesalme
Tekst: Ole-Einar Andersen (2023).        
Melodi: Kåre Øgreid (2023)

All krig og terror, frykt og død og helvete på jord
forsterker tvil og frustrasjon for den som trassig tror
at nåde, kjærlighet og fred skal få det siste ord.
Er det mulig? Kan det skje?
Vårt klagerop hva hjelper det?
Kyrie eleison, nå er vår avmakt stor!

Hvor er du Gud? Vi motløs ber; grip inn og gjør det nå!
At ondskapen får herje fritt er ikke å forstå
selv om du deler lidelsen med store og med små. 
Er det mulig? Kan det skje?
Vårt klagerop, hva hjelper det?
Kyrie eleison, kan troen vår bestå?

Vi føler sterkt på skam og skyld, på angst og svik fordi
vi skygget unna ubehag og kamp mot barbari 
og endte gjennom sukk og bønn i passiv apati.
Er det mulig? Kan det skje?
Vårt klagerop, hva hjelper det?
Kyrie eleison, tilgi vårt hykleri!

Vår bønn om fryd og fred på jord har kun troverdighet
når ord blir gjort til handlinger i solidaritet
og vi står opp mot djevelskapens rå brutalitet.
Er det mulig? Kan det skje?
Vårt klagerop, hva hjelper det?
Kyrie eleison, fyll oss med kjærlighet!   

Vår tro er håp og en visjon om kjærlighetens makt;
at den er sterkere enn hat og trosser all forakt
at bakom mørke, vold og nød er livets kraft intakt.
Er det mulig? Kan det skje?
Vårt klagerop, hva hjelper det?
Kyrie eleison, gjør oss til lysets vakt.

Vi vil så gjerne våge tro at jorden skal bli ny
at alle, fri fra krig og gru kan la all frykt få fly 
og erfare med kropp og sjel hva nåde kan bety.
Er det mulig? Kan det skje?
Vårt klagerop, hva hjelper det?
Kyrie eleison, la håpets morgen gry!

«LA OSS SLØSE MED KJÆRLIGHETEN!»

Kjærlighetssløsing i jazzvalsetakt…

Salmen min, «La oss sløse med kjærligheten» (2022), har nå fått sin egen melodi, skrevet av musiker, komponist og metodist Kåre Øgreid! Det er den andre av mine salmer Kåre har tonesatt denne høsten, et samarbeid jeg setter veldig stor pris på.

Om denne melodien sier Kåre at den er tenkt som en jazzvals (gjerne med en jazztrio eller lignende som komp), men at den skal fungere fint med bare piano / orgel også.

Med Kåres svingende og vakre melodi, håper jeg selv at salmen skal vinne nye venner; så sløs i vei, folkens!

LA OSS SLØSE MED KJÆRLIGHETEN
Salme av Ole-Einar Andersen (2022)         


Melodi: Kåre Øgreid (2023)

La oss sløse med kjærligheten! Den har dårlige levekår
i en røff og konfliktfylt verden, hvor kynisme og falskhet rår.
Mørke krefter må konfronteres skal Guds nåde få gjennomslag.
La oss hemningsløst gi og sløse med Guds kjærlighet hver en dag!

La oss sløse med kjærligheten! Kast all nøkternhet over bord.                                 
Øs Guds kjærlighet over alle, gjennom handlinger og i ord.
Jesus utfordret konvensjoner, møtte motstand og sure blikk.
I hans spor skal vi følge etter, tåle fordommer og kritikk!

La oss sløse med kjærligheten og la håpslyset stråle slik
at det avdekker all salgs urett, vold og overgrep, hat og svik. 
For det lyset er livets kilde, og Gud satser på at vi vil
være prismene som lar lyset skape regnbuens fargespill. 

La oss sløse med kjærligheten! La oss male med Guds palett.
Den har rikere fargeskala enn all kunst som til nå er sett.
For Guds kjærlighet er for alle; hver og en er fullt inkludert.
Det er kjernen i Jesu budskap:  du er elsket og akseptert.

La oss sløse med kjærligheten, løse oppdraget som vi fikk:
fremme gudsriket i vår verden, skape hellige øyeblikk.
La oss vidåpne våre hjerter, la oss vidåpne våre sinn,
la oss vidåpne våre dører slik at alle får slippe inn.

DU VAR ALLTID MIN

Jeg er veldig glad for at jeg nå kan oppgradere dåpssalmen «Du var alltid min» med en ny og spesialskrevet melodi av musikeren, komponisten og metodisten Kåre Øgreid! Derved er den «metodistiske» dåpssalmen blitt et gjennomført metodist-produkt!  Kåre har skrevet en meget vakker, sangbar og «barnlig» melodi som jeg synes kler salmen utmerket! Jeg vet at salmen allerede er brukt med sin gamle melodi. Med den nye melodien håper jeg salmen får et fortsatt liv! (Noter og lydfil nederst!)

Dåpssalme av Ole-Einar Andersen (2021)
Melodi: Kåre Øgreid (2023)
---
1)  Velkommen til kirken! Idag er det dåp
og dåpsvannet glitrer av liv og av håp.
Vi døper med glede og tro, for vi vet
at Gud er til stede med sin kjærlighet!

2)  For Gud ga deg livspust og satset på deg!
I dåpslysets skinn kan du finne din vei!
Guds nåde går foran, ved siden og bak
og hver gang du snubler, så tar den godt tak.

3)  Vi døper fordi Gud har elsket oss først
et håndfast symbol på at nåden er størst.
I dåpen bekrefter jo Gud med et smil:
«Du var alltid min. Det har aldri vært tvil!»
-----

Hvorfor denne salmen?

Det finnes allerede mange flotte dåpssalmer. Men i alle/de fleste er det lutherske begreper som jeg ikke føler meg helt hjemme i. Det er ofte en understrekning av dåpens frelsende kraft, som blir litt i overkant av hva jegføler meg teologisk komfortabel med. Jeg har savnet en «metodistisk» dåpssalme som ikke etterlater noen tvil om at dåpen er en bekreftelse på at barnet – og vi alle – var og er et «Guds barn» fra start,. Vi er alle skapt i Guds bilde. Salmen «Du var alltid min» fikk sin debut på høstoffer- og dåpsgudstjenesten i Trondheim Metodistkirke søndag 24. oktober 2021.

Melodi:

SALMEVISE I PRIDE-TIDER

Jeg har i solidaritet skrevet en salmevise til bruk i Pridetider, og jeg så heldig og grenseløst takknemlig for at musikeren og komponisten HENNING SOMMERRO har skrevet en meodi til den!

Salmevisa er en upretensiøs, situasjonsbestemt, evangelisk brukssalme. Kanskje vil den ikke leve lenge, men i dagens situasjon med homohets og -trakassering i både samfunns- og kirke/kristenliv håper jeg at den kan ha en funksjon! Og Hennings melodi har i alle fall livets rett!

(Takknemlig for info om salmen blir benyttet! Send gjerne en melding til oleander@wemail.no)

GUDS RIKE PÅ JORD ER ET REGNBUESTED
Guds kjærlighet trumfer alt mørke og hat 
Gud er alltid nær, står med nåden parat.
Om du er blitt såret, fordømt, trakassert
/:så har du av Gud alltid vært akseptert.:/

Til hver den som ikke tør føle deg trygg 
og hører sin kjærlighet stemplet som stygg,   
til skeive som sliter er Guds melding klar:
/:«Vær stolt og stå fram med den legning du har»!:/

Gud kjenner igjen deg som speilbildet sitt
og omfavner livet ditt slik det er blitt.
Hen deler din legning og identitet;
/:det finns ingen grenser for Guds kjærlighet.:/

Slik Jesus fikk vist oss i handling og ord,
så finnes det plass nok rundt gudsrikets bord.
Det dekkes for deg, er Guds eget prosjekt
/:og bugner av kjærlighet, håp og respekt!:/

Ja, mangfoldets Gud byr opp alle til dans
og rocker og valser med queer og med trans.
For skaperen gjør ikke forskjell på folk
/:og til hens «velkommen» trengs slett ingen tolk.:/

Om trua di veier et tonn eller gram
om du er på leit eller har funnet fram
står døra helt vidåpen, ikke på klem
/:og Guds smil bekrefter: du er kommet hjem.:/

Det er evangeliets kjerne og makt
at alle har del i Guds evige pakt.
Guds rike på jord er et regnbuested
/:som bygger på kjærlighet, nåde og fred.:/

FRELSE ER KJÆRLIGHET / Gud trenger ikke forsoning

forsøk på en frigjørende salme om frelsen…

Salmen ««FRELSE ER KJÆRLIGHET»/ Gud trenger ikke forsoning» (2023) er en revidert versjon av «Gud er ikke i konflikt med oss» som jeg skrev og publiserte i fjor (2022). Teksten er litt justert og tilpasset en gammel, klassisk salmemelodi som gjør den lettere sangbar og tilgjengelig! Salmen er fortsatt et forsøk på å frigjøre frelsen fra den sterkt individualisrende «Anselmske forsiningslære» og senere pietistiske forsterkninger av tanken om at Gud både måtte ofre sin sønn og «blidgjøres» av oss for at vi skal bli frelst…

For meg, som teolog og metodist, er salmen en konsekvens av metodistisk menneskesyn og gudsbilde, og anvendelse av den metodistiske kvadrilateralen; at vi ikke bare skal legge  bibelen, men også historien, tradisjonen og ikke minst fornuften til grunn for å utvikle en bærekraftig teologi og livsanskuelse.

Salmen er selvfølgelig til fri bruk i og utenfor Metodistkirken.

FRELSE ER KJÆRLIGHET
Tekst: Ole-Einar Andersen (2022/23)

1) Frelse er kjærlighet, fellesskap, nåde;
Gud truer ingen med helvetes dom!
Frelse er gjestfrihet, vennlighet, godhet;
frelsen gir livsgleden fritt spillerom.
Gud dekker festbord og Jesus forsikrer:
Du er velkommen, ja skynd deg og kom!
Gud trenger ikke forsoning og bærer
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

2) Frelse er frigjøring, lenker som brytes;
Jesus brøt dødens og ondskapens makt!
Frelse er oppreisning, full akseptering,
frihet fra fordommer, skam og forakt.
Frelsen bekrefter Guds evige vilje;
alle har del i Guds kjærlighets pakt.
Gud trenger ikke forsoning og bærer
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

3) Frelsen er håpet som vekkes i alle,
som møtt av kjærlighet får et nytt liv.
Den stimulerer til livsglad forventning,
er til alt svartsyn Guds alternativ,
frigjør fra angst for en evighets pine;
frelse for alle er Guds perspektiv!
Gud trenger ikke forsoning og bærer
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

4) Frelse er gudsriket virksomt på jorden.
Der er vår plass og der hører vi til!
Frelsen gir motivasjon til å handle,
og til å utfordre ondskapens spill:
kjempe mot helvetes krefter i verden;
skape mer himmel på jord, slik Gud vil.
Gud trenger ikke forsoning og bærer
aldri på nag, men gir nåde hver dag!

Og her er melodien: ( C-dur og D-dur)

Strøtanker fra salmeverkstedsbenken:

Vestlig kristendom har som en følge av den objektive forsoningslæren lenge forkynt en hyper-individuell frelse. Det har i sin turresultert i ensidig fokus på vår personlige synd, framfor de (i de fleste tilfeller ) langt verre systematiske synder, som for eksempel vår binding til urettferdige økonomiske, politiske, religiøse og sosiale strukturer og manglende handlinger for å gjøre noe med det.

Som metodister har vi våre sosiale prinsipper som en god verktøykasse til å forkynne og praktisere en bredere forståelse av frelsen. Og den metodostiske kvadrilateralen (se gjerne: https://absoluttmetodist.com/2016/02/11/kvadrilateralen-trangsynet-3-1/ ) er et nytig redskap og tenkemåte for å aktualisere budskapet om Guds kjærlighet og nåde inn i vår tid.

Ulike måter å forstå frelsen og Jesushendelsen på, har levd i kirken fra den aller første tid – også tanken om at Jesus ikke kom for å dø for våre personlige synder.

Trengte vi egentlig Jesus bare til de siste tre dagene, eller timene, av hans liv? tillater oss å ignorere Jesu livsstil og forkynnelse…?

Jesus kom ikke for å endre Guds mening om menneskeheten; Jesus kom for å endre menneskehetens mening om Gud.

Hvorfor (og hvordan) skulle Gud trenge et «blodsoffer» for å kunne elske det han/hun hadde skapt?

Mye tradisjonell frelsesforståelse bygger på en forestilling om Gud som en streng og nesten hevnegjerrig dommer. Jeg ønsker oss bort fra denne «juridiske» forståelsen. Skal Gud først få en «yrkestittel» må det være lege. Forsoningen / frelsen handler ikke om juss, men helbredelse. Frelse er gjenopprettelse av vårt forhold til Gud, og instrumentet er kjærlighet og nåde.

(om noen ønsker salmetekst og/eller note i pdf-format, så ta kontakt! epost til: oleander@wemail.no)

ALT GODT! BLESSUP!

Ønsker innspill til salme hvor Gud ikke er mann eller far…

«Vi er skapt i Guds bilde som kvinne og mann

og han er like mye hun, som hun kan kalles han»

Jeg tviler på om dette faktisk blir en strofe i et vers eller refreng i en ny salme jeg har lyst til å skrive. Strofen er primært formulert for å sette tanke- og skriveprosessen i gang. Og som ledd i den prosessen vil jeg sette stor pris på innspill fra salmeverkstedsbloggens lesere. Spørsmålet er ganske enkelt:

Hvordan kan/skal/bør vi beskrive (og synge om) Gud, uten kjønnsreferanse og bruk av ord som «han» og «ham», «herre», og «far»?

I juni år (2022) fikk vi en ny runde diskusjon knyttet til begrepet «hen» i anledning at Språkrådet inkluderte det kjønnsnøytrale pronomenet i rettskrivingsnormen. Til forargelse for en del, ikke minst fra det kristeligkonservative kirkelandskapet. Jeg er egentlig ikke veldig engasjert av akkurat den debatten – men er det ett sted «hen» kunne brukes, så er det i kirken og vårt språk om Gud. I alle fall som en nødvendig vekker / provokasjon.

Det ga meg uansett fornyet lyst til å prøve å skrive en salme med arbeidstittelen «Gud er ikke mann» – som jeg egentlig har hatt lyst til å skrive lenge.

Selvfølgelig er ikke Gud mann eller far. Like lite eller mye som Gud er kvinne eller mor. Men er Gud kjønnsnøytral – eller kjønnsmangfoldig? I den jødiske Talmud mener mange at Gud beskrives som androgyn; med både maskuline og feminine trekk. Det kan være én måte å gjøre det på. Som en motvekt mot hundreårs patriarkalske holdninger innen kirken – både hva gudsbilde og andre forhold angå, er det i alle fall tvingende nødvendig å betone Guds feminine trekk – som ledd i å prøve å sette menneskelige ord på rikdommen og mangfoldet i Guds vesen. Men mannlighet og kvinnelighet er samtidig bare menneskelige karakteristikker og ikke beskrivelser av ”det guddommelige».

Forståelsen og framstillingen av Gud som mann er mer enn bare teologisk betenkelig. “Far” kan for veldig mange være en dårlig sammenligning/assosiasjon knyttet til overgrep og vold.  Og Gud er uansett ikke bare en større versjon av pappa/far.

Jeg er veldig for understrekingen av at Gud ble menneske – av kjøtt og blod. Det er en helt umistelig del av min kristentro. Men at Jesus var mann, beviser jo ikke at Gud er det.

Vi er begrenset til menneskelige ord, uttrykk og begrep for å beskrive Guds egenskaper. Men Gud sprenger konsekvent alle våre metaforer, bilder og grammatikk.

Som salmeskribent vil det kanskje være naturlig å beskrive Guds gjennom egenskaper; kanskje også prøve begrep knyttet til lukt, smak, dyr og naturfenomen. Ikke noe av det er revolusjonerende nytt; i Bibelen finnes flere eksempler.

For metodister bør det uansett være en selvfølge at vi radikalt utvider vår begreps- og forestillingsverden når vi omtaler Guds egenskaper og tegner våre gudsbilder i dagens verden og virkelighet.  Kirka vår, the United Methodist Church, har i 38 år faktisk hatt veiledning / retningslinjer / anbefalinger for et rikere «bibelsk språk». I rapporten «Words That Hurt –  Words That Heal”   – ”Language about God and People”

til Generalkonferansen i 1984, heter det blant annet at prester og legfolk i kirken skal oppfordres til å bruke mangfoldige bibelske bilder og titler på Gud.

Altså: Hvilke ord, uttrykk, beskrivelser og bilder skal jeg bruke i salmen? Salmeverkstedet er takknemlig for innspill – gjerne med begrunnelser/forklaringer. Du kan svare direkte her på bloggen eller med en e-post til: oleander@blessup.no

Salmen justert etter verkstedbesøk!

Salmeverkstedet «Blessup» er akkurat det; et verksted. Derfor har min nyeste salme «LA OSS SLØSE MED KJÆRLIGHETEN» vært inne til en liten, men vital justering, to uker etter lanseringen. Det betyr atde første strofene i vers 3 er endret, fordi noen melder at bruken av ordet «dritt» kan føre til en funksjonsfeil som vanskeliggjør salmens gudstjenestebruk.

Fordi jeg setter meget stor pris på respons og innspill og kommentarer, vil jeg gjerne referere noe av dialogen med han som påpekte den mulige funksjonsfeilen. Dette som en oppfordring og oppmuntring til alle interesserte å bli en av salmeverkstedets mekanikere!

Den aktuelle responsen ble innledet med en meget hyggelig og positiv omtale av salmen. Bare hør! Dette er jo balsam for salmedikteren:

«Jeg har bare godt å si om salmen og håper den vil bli til glede og inspirasjon for mange! Ikke minst føler jeg meg stolt over å tilhøre en kirke hvor salmer som dette blir skapt. Jeg våger å påstå at det finnes en del genuint metodistiske element her som likevel vil kunne vekke gjenklang i mange ulike kretser. Vi har en teologi som vi med stolthet kan løfte frem, noe jeg synes denne salmen er et godt eksempel på.»

Så følger han opp med et meget konstruktivt spørsmål/innsigelse:

«Er dette tenkt å synges som en salme, eller ser du for deg at denne først og fremst skal fremføres av en litt folkelig artist? Hvis det er tenkt som en kirkelig salme, ser du da for deg at folk vil føle seg komfortable med å synge ordene «alskens dritt» i en gudstjeneste? Hvis dette kun skal fremføres av en trønder-rocker, er selvfølgelig rammene helt annerledes, men jeg tror du står i fare for å oppleve at salmen blir valgt bort på grunn av den språkbruken. Kanskje noe å vurdere? … Jeg ville uansett vurdert å formulere setningen annerledes, for å sikre meg at salmen ikke vekker anstøt på en sånn måte at den ikke blir brukt. Your call! 😉

I mitt svar takket jeg for veldig hyggelig, positiv og konstruktiv respons og fortsatte:

«Jeg har jo tenkt den som en kirkelig fellessalme til gudstjeneste og annen samlingsbruk. Jeg skjønner din innvending og skepsis til «alskens dritt», samtidig som jeg selv er helt komfortabel med å bruke begrepet. Jeg er tilhenger av at kirkens språk er realistisk i forhold til den verdens- og samfunnsvirkelighet vi og folk lever i.Men, om ikke annet så for øvelsens skyld, har jeg fundert litt og kommet opp med følgende mulige alternativ::

«La oss sløse med kjærligheten og la håpslyset stråle slik
at det avdekker all salgs urett, vold og overgrep, hat og svik.»

Etter noen konsultasjoner kom jeg til at den aktuelle ordbruken burde endres. Selv om jeg fortsatt selv er komfortabel med å synge ut min motstand mot «alskens dritt» i kirken, aksepterer jeg at noen kan ta anstøt av det, og at det kan begrense bruk av salmen. Det tar jeg konsekvensen av, for jeg vil jo gjerne at den skal synges og brukes!

Tredje versets to første strofer lød opprinnelig slik:

La oss sløse med kjærligheten og la håpslyset flomme fritt;
sette søkelys på all urett, vold og misbruk og alskens dritt. 

Etter et par timer på salmeverkstedet heter det nå:

«La oss sløse med kjærligheten og la håpslyset stråle slik
at det avdekker all salgs urett, vold og overgrep, hat og svik.»

Teksten er selvfølgelig også rettet i den fullstendige salmeteksten (under). Hvis dere har, eller kjenner noen som har lastet ned første utgave, håper jeg dere kan hjelpe med å spre den justerte/oppdaterte versjonen! Syng og sløs i vei!

«NÅDEN FEIGER ALDRI UT»

»Salmevise av Ole-Einar Andersen (2020)

Melodi: Irsk folketone /  Norsk Salmebok nr 103 ( «The word of life» / «I et skur ved Betlehem»)

1) Nåden feiger aldri ut! Du kan snuble, gå på trynet
men for Gud som elsker alle, er du aldri ut av syne!
Slik er Guds kjærlighet.

      Vi kan gråte og danse!
      Vi kan føle og sanse!
     Det er nådens puls som gjelder!
     Det er Guds kjærlighet!

2) Nåden feiger aldri ut! Den har evig datostempel, 
                                                                          gjelder like godt på gata som i katedral og tempel.                                                                     
Slik er Guds kjærlighet.

3) Nåden feiger aldri ut! Alle har en plass ved bordet!
Selv om noen setter grenser, sier Gud at du skal tro det!
Slik er Guds kjærlighet.

4) Nåden feiger aldri ut! Den gir vilje, mot og krefter!
Inspirert av Jesu gjerning, tar vi sats og følger efter. 
Slik er Guds kjærlighet.

5)  Nåden feiger aldri ut! Holder aldri noen nede,
er en utstrakt hånd til alle, reiser opp og er til stede.
Slik er Guds kjærlighet.

6) Nåden feiger aldri ut! Hvilket trassig håp vi eier
selv når alt er kjipt og trasig – kan vi tro vi går mot seier.
Slik er Guds kjærlighet.




Melodi:

Irsk folketone /  Norsk Salmebok nr 103 ( «I et skur ved Betlehem» / «The word of life») Synges gjerne friskt/lystig, røfft og litt «pub-aktig».

Bakgrunn for salmen:

Salmetittelen er hentet fra en hilsen som Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum ga under festgudstjenesten for Den norske kirkes nye preses, biskop Olav Fykse Tveit, i Nidarosdomen 11.oktober 2020.

Raaum sa blant annet: (uthevelser angir sitat som særlig inspirerte til salmen)

«Kirken skal by på fellesskap, et sted der ytre stash og iscenesatt prakt ikke teller. Kirken er et rom for de lange linjer. Det ligger under som en dypt forankret klangbunn i folks bevissthet: i kirken er det alvor og sannhet som gis rom. Som kirke har vi snublet og famlet. Men også kirken holdes oppe av Guds nåde. Den holdes sammen av Guds uforbeholdne kjærlighet til oss, til alle mennesker. Kirken er i verden som et forsonende fellesskap, med en felles forpliktelse: å løfte frem Guds kompromissløse nåde.

Uansett om vi er her, i et storslått kirkerom, eller sitter hjemme hos oss selv, er vi alle omfattet av EN NÅDE SOM ALDRI FEIGER UT. Den er der, for den som sørger og lider, for dåpsbarnet, for konfirmanten som mottar forbønnen eller i ekteskapet der to forenes i kjærlighet.

Evangeliet er ikke forbeholdt de få. Å reservere evangeliet for noen grupper, å bruke evangeliet til å holde noen ute eller nede, det er i strid med Jesu budskap. Hele grunnfortellingen om Jesus er at han åpner for mangfold. Jesus brekker Gudsriket åpent for alle – særlig dem som ble holdt utenfor. Dette forplikter kirken til å fortelle om en Gud som strekker hånden ut til mennesker, uansett hva som skjer. Slik at vi alle kan møte en kompromissløs nåde.»

Raaums sterke hilsen til preses Fykse Tveit, var så inspirerende at de første tekstskissene til salmen ble skrevet samme dag.

SALME I KORONATIDER

Av Ole-Einar Andersen – mars 2020
Kan stort sett synges til melodien til «Se mørket vinner aldri over lyset» - 
....

Kjære Gud, i kjipe virustider
vi tenner lys og knytter håp til det.
Når mørket imot livets krefter strider
så tror vi trassig gode ting kan skje!

Kjære Gud, i kjipe virustider
la kirke bli et verb – gjør troen ny!
La oss få vise verden nye sider
av hva din frelse faktisk kan bety!

Kjære Gud, i kjipe virustider 
ber vi en bønn for alle folka som
trår til og stiller opp når andre lider, 
som viser mot og at de bryr seg om.

Kjære Gud, i kjipe virustider. 
gi at vi ikke bare ser oss selv,
men tenker på at alle individer
har samme rett til mat og helsestell.

Kjære Gud, på kjipe virusdager
tålmodigheten vår kan fort ta slutt,
vi kjefter lett og frustrasjonen gnager; 
la destruktive tankesett bli brutt!

Kjære Gud, i kjipe virusnetter
når uro, angst og tvil kan feste seg,
ber vi om trøst og håp så angsten letter,
at vi kan finne fred i tro på deg.

Kjære Gud, i kjipe virusstunder
hjelp oss å holde fast på det vi vet:
at uten opphold er du med oss under
vår kamp og strid, og gir oss kjærlighet.

Kjære Gud, i kjipe virustider
la håpet leve i oss likevel;
at når koronaviruset omsider
er vekk, nytt liv skal feires med et smell!
---

«RAUS OG ROMSLIG ER GUDS NÅDE»

Av Ole-Einar Andersen (2018)

1) Raus og romslig er Guds nåde, 
den som ingen grenser vet.
Hans rettferdighet er både
full av håp og kjærlighet.
La oss bringe nådens budskap,
gjør troverdigheten stor!
La vår kirke bli et redskap 
for Guds frelsesplan på jord.

Gud til oppbrudd du oss fører,
skap i oss en hellig trang:
«Åpne hjerter, sinn og dører!»
Vekk fra fordommer og tvang!

2) Gud, du frelser til forvandling
du befrir fra død og dom,
kaller oss til hellig handling
ber oss si til alle: kom!
For Guds nåde gjelder alle 
uten forbehold og krav,
den kan håp og tro framkalle  
her – og bakom død og grav.

ref.:

3) Fri oss i fra selvgod trygghet 
gi oss vågemot og tro!
Gjør oss lydhøre for kallet: 
rive murer, bygge bro.
La oss freidig proklamere
frihet i fra skyld og skam.
Slik kan verden konstatere
at Guds rike bryter fram.

ref.:

4) Gud, som springer oss i møte!
Krist, som gir oss livets vann!
Må vi aldri noen støte
vekk fra det som frelse kan.
Helligånd, du livets giver
gi oss troens rastløshet,
og til alle si at Gud er
ubetinget kjærlighet.

ref.:

Bakgrunn for salmen:

Inspirert av pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse og menighetsrådgiver Jon Løvlands tjeneste i og for Trondheim metodistkirke 2015/16 – 2018.

Veldig fritt etter Francis William Fabers  «There’s a wideness in Gods mercy» (1862) 

Melodi:

NB: Refreng-melodien er en gjentakelse av siste halvdel av versenoten!