Jeg har skrevet klagesalmen «Kyrie eleison – nå er vår avmakt stor». Klagesalmer er den «sjangeren» som Salmenes Bok i Bibelen har flest av. Men når jeg klager, er det ikke over egen situasjon; jeg har det som nordmenn flest ufortjent godt. I skrikende kontrast til situasjonen for medmennesker i andre deler av verden – og nyhetsbildet.
Min klage ble i hovedsak skrevet over et par dager, med utsikt til et uendelig vakkert, fredfullt, rimfrostet fjellandskap, på et bakteppe av Russlands stadig pågående brutale krig mot Ukraina, Hamas’ forferdelige terrorangrep og Israels uproporsjonale, hevnkrig i Gaza. Men også med et blikk til de øvrige pågående kriger og konflikter i verden som ikke når fram i nyhetsbildet, men likefullt daglig bringer død, smerte, sorg og fortvilelse til tusener av uskyldige medmennesker.
Vi tror at Gud er til stede i lidelsen, gråter og dør med ofrene for all djevelskapen, men hvorfor gjør ikke Gud noe? Hvorfor er det så mange helveter på jord, men så lite himmel? Hvor er du Gud? Klagen, sinnet og frustrasjonen har sin åpenbare, selvfølgelige og nødvendige plass i våre forsøk på å bevare troen i tider som dette.
Av og til «unnskylder» og «frikjenner» vi Gud ved å vise til menneskets frie vilje, men er det nok? Redelig? Troverdig? Brutaliteten vi ser utfolde seg, er selvfølgelig vår/menneskets skyld. Men bør vi ikke også erkjenne at Gud faktisk ikke er allmektig i den forstand at hen kan gripe inn og gjøre slutt på terror, krig og lidelse? For kan Gud virkelig det, må det jo være viljen det står på. Og det er en umulig tanke.
Derfor kan vi blant annet ikke lenger synge (barne)sangen «Vår Gud er så stor, så sterk og så mektig – finns ingenting han ikke kan».
Vi kan heller ikke slå oss passivt til ro med å be og tro at kjærligheten kommer til å vinne til slutt i en fjern framtid/himmel. Da gjør vi troen til opium. Vi, som har livssituasjon som tillater det, har selv et ansvar for å delta i realiseringen av den nye himmel og jord, her og nå. Den kroatiske teologen Mirsoslav Volf (Yale University) har sagt det slik: “There is something deeply hypocritical about praying for a problem you are unwilling to resolve.”
Jeg utelukker ikke det mirakuløse, men ut fra egen erfaring og hva jeg har hørt og lest og sett, vil jeg tro og mene at i alle fall 98% av alle «bønnesvar» er resultat av egen respons/handling/aktivitet/ansvar i kjølvannet av bønnen. Bønnen trigger en aksjon i meg/oss selv og den situasjon jeg/vi står i. Ja, bønnen krever en slik aksjon. Da kan ting skje, mirakuløst nok. Og ikke noe hindrer meg i å skimte Gud i det…
KYRIE ELEISON / nå er vår avmakt stor En klagesalme Tekst: Ole-Einar Andersen (2023). Melodi: Kåre Øgreid (2023) All krig og terror, frykt og død og helvete på jord forsterker tvil og frustrasjon for den som trassig tror at nåde, kjærlighet og fred skal få det siste ord. Er det mulig? Kan det skje? Vårt klagerop hva hjelper det? Kyrie eleison, nå er vår avmakt stor! Hvor er du Gud? Vi motløs ber; grip inn og gjør det nå! At ondskapen får herje fritt er ikke å forstå selv om du deler lidelsen med store og med små. Er det mulig? Kan det skje? Vårt klagerop, hva hjelper det? Kyrie eleison, kan troen vår bestå? Vi føler sterkt på skam og skyld, på angst og svik fordi vi skygget unna ubehag og kamp mot barbari og endte gjennom sukk og bønn i passiv apati. Er det mulig? Kan det skje? Vårt klagerop, hva hjelper det? Kyrie eleison, tilgi vårt hykleri! Vår bønn om fryd og fred på jord har kun troverdighet når ord blir gjort til handlinger i solidaritet og vi står opp mot djevelskapens rå brutalitet. Er det mulig? Kan det skje? Vårt klagerop, hva hjelper det? Kyrie eleison, fyll oss med kjærlighet! Vår tro er håp og en visjon om kjærlighetens makt; at den er sterkere enn hat og trosser all forakt at bakom mørke, vold og nød er livets kraft intakt. Er det mulig? Kan det skje? Vårt klagerop, hva hjelper det? Kyrie eleison, gjør oss til lysets vakt. Vi vil så gjerne våge tro at jorden skal bli ny at alle, fri fra krig og gru kan la all frykt få fly og erfare med kropp og sjel hva nåde kan bety. Er det mulig? Kan det skje? Vårt klagerop, hva hjelper det? Kyrie eleison, la håpets morgen gry!